Da Ruben Östlund gjorde research til sin tredje spillefilm Play, der barn raner andre barn, kom han gjentatte ganger over tilfeller der voksne mennesker iakttok det som hendte uten å gripe inn. Denne tydelige ansvarsfraskrivelsen i det offentlige rom ble et viktig tema i Play, et tema som videreføres når Östlund nå arbeider med sin nye spillefilm Rutan. Filmen skal ha premiere i 2017 og er en svart samfunnssatire, lagt til miljøet rundt en kunsthall i nær fremtid, hvor hele handlingsforløpet tar utgangspunkt i et kunstverk kalt Rutan.
Da Ruben Östlunds pappa vokste opp på Östermalm i Stockholm, ble han utstyrt med en lapp med kontaktinformasjon rundt halsen når han skulle ut og leke. Det fantes en grunnleggende tillit til at andre voksne ville hjelpe til hvis han ikke fant veien hjem, men i dag mener Östlund at vi snarere ser på andre voksne som en trussel mot våre barn. Et eksempel på dette er såkalte gated communities, en boform som ble etablert i Sverige i 2008 og som også er kjent i Norge. Hovedprinsippet er at bare beboere slipper inn, og at det garanteres for sikkerheten innenfor murene. I prinsippet betyr dette at beboerne tar ansvar innenfor rammene av sin egen eiendom, men ikke utenfor, noe som har fått Östlund til å tenke over konsekvensene av slike holdninger og tankesett for en by og et samfunn.
Med et mål om å bevisstgjøre oss om vårt felles ansvar, og starte en debatt om kollektiv ansvarsfraskrivelse, bestemte Ruben Östlund og hans mentor og kollega Kalle Boman seg for å skape et avgrenset område med en symbolverdi. Et sted som skal minne oss om vår rolle som medmenneske i det offentlige og i samfunnet generelt. Kunstverket Rutan er et fysisk opplyst kvadrat plassert sentralt i en by, og som gir oss innbyggere mulighet til å ta ansvar og gi ansvar. I dette avgrensede rommet er det vår plikt både å reagere og agere. Trenger man hjelp til noe, kan man stille seg i Rutan, og da må de som ser deg ta kontakt og prøve å hjelpe. Er man for trøtt og sliten til å orke å bære sin tunge veske kan man også sette den fra seg der, for i Rutan stjeler ingen.
Den rådende filosofien bak Rutan kan minne om kirkens fredede rom, et rom der et humanistisk menneskesyn står over statsmakten, men uten å være bundet til religion og livssyn. Den har en funksjon som både er praktisk og filosofisk, en avgrensning som kaster lys over og reflekterer vår relasjon til det som befinner seg utenfor det avgrensede området. For er ikke også dette vårt ansvarsområde? Eller hvem er det som har ansvar i det offentlige rom? Er det den som eier området? De som leier lokaler i nærheten? Butikkene? Kommunen eller staten? Hva er egentlig forskjellen mellom stat og samfunn i en slik sammenheng – og opphører vårt ansvar ved våre landegrenser?
Kunstverket Rutan ble først installert på torget i den svenske byen Värnamo. Installasjonen kom i stand som en del av Östlund og Bomans utstilling i kunsthallen Vandalorum under våren 2015. Ruten i Värnamo er permanent og er blitt tatt i bruk av lokalbefolkningen, både til demonstrasjoner, markeringer og feiringer. Nå blir Rutan også en del av Grimstad – i forbindelse med Kortfilmfestivalen 2016, og som vår gave til Grimstad bys 200-årsjubileum. Initiativet til å installere Rutan i Grimstad bygger på vårt ønske om at kunstverket skal bli viktig for byen og synliggjøre vårt felles ansvar for hverandre. Vi lever i en tid der landegrenser og medmenneskelighet er mer aktuelt enn noen gang. Vi har alle et ansvar og Rutan er en påminnelse om nettopp det.
Gunhild Enger er filmskaper og sitter i Kortfilmfestivalens programkomité. Hun har også arbeidet med casting for Ruben Östlund i forbindelse med innspillingen av filmen Rutan.